Hvordan ivareta effektiv informasjonsdeling mellom beredskapsaktører?

Vi har i dag gode digitale verktøy for å håndtere beredskap og hendelser. Allikevel er det krevende å sammenstille og bruke informasjon som grunnlag for å håndtere en hendelse man står overfor. Men hvorfor er det slik, og hva må til for å forbedre dette?

Universitetet i Agder (UiA) etablerte i 2011 Center for Integrated Emergency Management (CIEM), et tverrfaglig forskningssenter med fokus på hvordan utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi skaper nye muligheter for mer effektiv hendelses- og krisehåndtering.

CIEM tok høsten 2018 initiativ til et forskningsprosjekt for å se på forbedringspotensialet i informasjonsdeling under hendelser. Flere aktører ble invitert med i prosjektet, og NTNU, Linköpings Universitet i Sverige, University of Sydney i Australia, Fylkesmannen i Agder, forskningsselskapet Tingtun AS og One Voice AS utgjør, sammen med UiA, gruppen som søkte om midler fra Norges Forskningsråd.

I tillegg til prosjektdeltakerne er en rekke sentrale beredskapsaktører invitert inn som referansedeltakere og bidragsytere, noe som er viktig for å sikre god forankring og legitimitet.

Prosjektet har fått navnet Sharing incident and threat information for common situational understanding (INSITU). Noe av det som skal behandles er hva som kreves for å standardisere begrep, rapporter, kart og kartsymboler, og andre forhold som er avgjørende for å skape et felles situasjonsbilde og derved effektiv håndtering. Man vil også se på utfordringer for effektiv kommunikasjon og koordinering.

Forskningsrådet godkjente søknaden og tildelte prosjektet forskingsmidler for 3 år, og prosjektet hadde sin formelle oppstart 9. mai.

Bjørn Erik Munkvold, leder ved CIEM, sier i et intervju publisert på uia.no. at INSITU-prosjektet bidra til bedre samordning og deling av informasjon om trusler og hendelser, harmonisering av begrepsapparat, og integrasjon av kartressurser som grunnlag for felles situasjonsforståelse mellom beredskapsaktørene. Løsningene som skal utvikles i prosjektet, vil også kunne anvendes ved evaluering og læring fra hendelser og øvelser, uttaler han.

For oss i One Voice er det viktig å forstå hvordan teknologi kan og bør understøtte problemstillingen. Vi ønsker å få bedre kunnskap om

  • hvilken informasjon som er viktig å dele i ulike faser av en hendelse,
  • hvilken informasjon man selv trenger i de ulike faser
  • hvilken informasjon som er krevende å skaffe,
  • hvordan man kvalitetssikrer informasjon,
  • hva som påvirker oppfatningen av de ulike informasjonsbitene,
  • hvordan man setter dem sammen på best mulig måte
  • og når informasjonen er satt sammen, hvordan vi evner å bruke denne til å skape handling og fremgang i håndteringen, samt hvilke hindringer som kan påvirke

Selv om ikke prosjektet nødvendigvis gir oss alle svarene, er det et godt sted å starte. Utgangspunktet for oss er å etablere sterke relasjoner til FoU-miljøene både nasjonalt og internasjonalt, samt til relevante beredskapsaktører.

I all beskjedenhet mener vi at CIM er et eksempel på hvordan teknologi kan bidra til en slik effektivisering – og derved også forbedring av hvordan både planlagte og ikke-planlagte hendelser håndteres.

Vi skal ikke foregripe prosjektets konklusjoner og arbeid, men vil i neste artikkel se på hva vi erfarer er krevende med å etablere et godt og relevant situasjonsbilde.

New call-to-action 

Av Eivind Moen

Eivind er avdelingsleder for enheten som ivaretar prosjektbistand og kundeleveranser, og medlem av ledergruppen i F24 Nordics. Han har sin utdanning fra Luftkrigsskolen, NTNU og Handelshøyskolen BI. Han har jobbet både med krisehåndtering og beredskap, og med prosjekt- og kvalitetsledelse. Eivind har skrevet mye av opplæringsmateriellet i F24 Nordics.

Flere artikler fra denne forfatter

Abonner på bloggen